Det moderne prosjektet

¨Det moderne prosjetet¨ er et uttrykk for en revolusjonerende endring i synet på verden, som først startet på 1500-tallet. Sannhet er et sentralt begrep ved Det Moderne Prosjektet. Det man kjente som sannhet, var blitt servert som en selvfølgelighet, dog det i virkeligheten var basert på spekulasjoner og politiske strategier. Disse ¨sannhetene¨ ble nå turt å sette spørsmål ved. Rasjonalisme(fornuftighet), empirisme, økt sekularisering(redusert religiøs innflytelse), fremskrittsoptimisme og like rettigheter var blandt temaene som ble fremhevet.

Fra å forsiktig sette spørsmål ved sannheten, ble det etter hvert krevet en forklaring. Sannheten skulle bevises! Vitenskap ble dermed høyere vedsatt, og dannet bl.a årsaken til den økte sekulariseringen. Mange av verdiene som ble verdsatt under Det Moderne Prosjektet, er ennå verdsatt - og mange vil påstå at det er på grunn av gjennombruddet i denne perioden, at menneskesynet og synet på verden har utviklet seg til bli slik det er i dag.

Vold på hjernen!

I barokken kom det dramatiske og voldsomme til uttrykk i kunsten i langt større grad enn det tidligere hadde gjort. Det var et slags opprør mot harmonien som fargela den foregående tidsepoken, renessansen. Overgangen, brå eller ei, førte i det minste til noe jeg vil kalle et svært tydelig skille som vi i dag bruker til å karakterisere de to ulike tidsepokene. Hopper vi fra renessansens smørøye med vakre harmonier til barokkens glanstid og dens medfølgende grusomheter, er det klinkende klart at det har foregått en dramatisk endring. Den makabre endringen gir meg nesten en illusjon om at sansen for det voldsomme og dramatiske oppstod da man tredde inn i barokken. Denne illusjonen skyver jeg imidlertid raskt fra meg. Dersom sansen/fascinasjonen for det groteske var et barokk –fenomen, og ikke før hadde eksistert, går jeg ut i fra at fenomenet ville avtatt lenge før vi nådde år 2009. Det har ikke skjedd. Dagens data- og lekebutikker bugner over av produkter som mer eller mindre dyrker det blodige og voldelige. Det fører tankene mine til en hypotese.

De første menneskene levde for omtrent 50.000 år siden. I forkant av det, var det allerede slik at dyr drepte dyr for å overleve. Det er slik næringskjeden er. Å drepe er med andre ord en naturlig del av livet på jorden. Vi mennesker har en hjerne som er i stand til å overveie, ta hensyn til følelser og forstå hva som er rett og galt. Fordi død er noe som skaper sorg og lidelse hos oss, har vi plassert det blodige og voldelige under et ¨fy-fy-filter¨, dog det ligger i vår natur. Hele menneskets historie tatt i betraktning, er det ikke lenge siden vi løp rundt som drapsmaskiner i form av krigere. Jo bedre til å drepe, jo høyere status. Absurd idé i den tiden vi lever i nå, men kanskje er de voldelige pc-spillene i butikken genetiske spor av vår forhistorie?

I barokken vokste overtro fra noe som var for spekulanter, til å bli en del av lovgrunnlaget i samfunnet. Det ble f. eks. hevdet at noen utvalgte kvinner var hekser, besatt av djevelen. Var man en av disse uheldige kvinnene, ble man brent til døde.
Apropos å være besatt av djevelen – kanskje er menneskets fascinasjon av det grusomme en liten del av oss som er besatt av djevelen? Kanskje var det nettopp de som beskyldte kvinner i hytt og pine for å være hekser, som selv virkelig var besatt av djevelen?

Uttrykket ¨motsetninger tiltrekker hverandre¨ er noe alle har hørt før. Man kan imidlertid spekulere i om det overhode er sannhet i uttrykket. Hvem vet? Det er i det minste en mulighet. Hvilket leder meg til enda en mulighet; kanskje det er slik at noen mennesker opplever vold, blod og grusomheter som fengslende og fascinerende nettopp fordi det står i sterk kontrast til vår måte å leve på i dag? Et fortapt forsøk på å gjenopplive/gjenoppleve våre forfedres instinkter? Eller er alle mennesker rett og slett litt onde et sted dypt og fortrengt i hjernen?


Bildet er malt av Caravaggio og illustrerer St. Peters korsfestelse, malt på 1600-tallet. Et eksempel på voldelig og blodig kunst fra barokken.

Kilder:
http://www.abcnyheter.no/node/32491
http://gina-kulogkom.blogspot.com/2008/11/oppgave-om-stilperioder.html

Tristan og Isolde - et sammendrag

Romanen ¨Tristan og Isolde¨ (på nynorsk ¨Soga om Tristram og dronning Isond¨) er en av de mest kjente kjærlighetshistoriene i den europeiske litteraturen. I tillegg er det den aller første romenen som ble skrevet på norsk, hvilket skjedde i år 1226. Forfatteren av verket, en ukjent mann ved navn Thomas, skal trolig ha vært knyttet til det engelske hoffet hos kong Henrik 2. av England. Henrik 2. hadde forøvrig godt vennskap til den norske kongen i datiden, nemlig Håkon Håkonsson.

Spekulanter tenker seg at kong Håkon har fått et håndskrevet eksemplar av versromanen om Tristan og Isolde i bryllupsgave fra den engelske kongen, da han giftet seg med Margrete Skulesdotter i Bergen, 1225. Det sies at kong Håkon var en forstandig og måteholden mann som var rik på lærdom. Det å være lærd var på denne tiden et symbol på status. Svært mange var derfor opptatt av å få seg en utdannelse og lærte å lese og skrive latin. Man tror at dette var en bidragsytende faktor for at Tristan og Isolde ble en suksess i Norge.

Det var Tristan og Isolde som først introduserte det norkse folk for det en kaller høvisk litteratur. Høvisk litteratur handler om livet blandt adelsfolket og ridderne i Vest-Europa, og oppstod ca i år 1100. På denne tiden og frem til 1200-tallet var det Frankrike og England som stod Norge nærest, rent kulturellt. Derfor kom den høviske litteraturen trolig til Norge allerede da. På denne tiden var det vanlig å gjøre endringer i verkene man oversatte. Tristan og Isolde var inget unntak.

Fortellingen og Tristan og Isolde ble for første gang presentert i en opera i år 1865. Komponisten av denne forestillingen var den berømte Richard Wagner. I 2001 ble det påpekt at Tristan og Isolde ikke fantes på moderne norsk. Dette er nå gjort noe med, og romanen finnes i dag på nynorsk.

Forfatteren av artikkelen, Magnus Rindal hevder at årsaken til at romanen ikke har fått sin fortjente plass i den norske litteraturhistorien, er at det på 1200-tallet var av stor viktighet å peke på den diktingen som var med på å fremtille Norge som en fremstående kulturnasjon, og at edda- og skaldediktning, islendigesagaene og historieverkene var de som fikk mest oppmerksomhet.

Fra håvamål og hovmod til i dag!

Klokskap, måtehold og vennskap. Dette er noen av de verdier som ble høyst verdsatt i Håvamål. Hvilken status har disse i dag?

Klokskap: Jeg er under den oppfatning at klokskap ikke blir like høyt verdsatt i dag, som tidligere. I barne- og ungdommsår er det mange som ¨gjør seg¨ dummere enn hva de virkelig er. Det kommer av at de ikke vil bli sett på som såkalte ¨nerder¨, en negativ betegnelse på en som er flink og hardtarbeidene. Ironisk igrunn. Men man kan jo ikke definere statusen til egenskapen klokskap på grunnlag av umodne fjortiser. Ettersom man blir eldre blir denne egenskapen viktigere. Særlig i jobb- og skolesammenheng.

Måtehold: I likhet med klokskap, tror jeg ikke at denne egenskapen har like høy status i dag som tidligere. Utelivsbrasjen f. eks er i dag en kjempe- business! Mange unge og gamle drikker alkohol uten et snev av skam.

Vennskap: Vennskap er en verdi/egenskap som aldri går ut på dato, og blir antageligvis like høyd verdsatt i dag som den alltid har blitt gjort.

Middelalderen i korte trekk

På 1000- tallet startet perioden som vi i dag kjenner som middelalderen. Perioden strakk seg frem til ca år 1400. På denne tiden hadde menneskene svært lite naturkunnskap. Det faktum var i stor grad bidragsytende til at religion ble en essensiell del av deres hverdag. Religionen som hersket overlegent i Europa på denne tiden var kristendommen. Kirken hadde enorm makt over datidens befolkning, bl.a på grunn av gudfryktighet.

På 1100-tallet skjedde det i Frankrike en foranding av kristendommen. Jesus Kristus ble fra å være et makt- og seiersikon, gjort om til en lidende skikkelse på korset fordi man ønsket at kristendommen skule symbolisere kjærlighet, ikke makt. Denne nye formen ble kalt gotikken, og ble gjerne uttrykt i form av kunst og arkitektur. Omtrent på samme tid pågikk en omfattende debatt om maktfordeling mellom stat og kirke. Denne debatten er beskrevet i en boken ¨Kongespeilet¨, hvor det hevdes at kirken ikke regjerte i saker som handlet om samfunnet.

Ridderromantikken er et uttrykk for den romantiske kjærligheten som begynte å formidles i form av dikt/litteratur på 1100- tallet. Et av idealene i ridderromantikken var at man selv skulle bestemme hvem man ville være sammen med. Dette var dengang et veldig tabu-belagt tema.

Tematolkning - ¨Det regner inn¨ av Ingvild Rishøi

Novellen ¨Det regner inn¨ av Ingvild Rishøi belyser flere temaer. Blant disse synes jeg de mest fremtredende i novellen er vennskap, fortvilelse, hjelpløshet og viktigheten av åpenhet. Hovedpersonene er Lila og Katarina. Lila har et ubalansert følelsesliv og har gjentatte ganger begått selvmordsforsøk. Katarina er en trofast venn og gjør alt hva hun kan for å hjelpe Lila. Men tilsynelatende til ingen nytte.

Mitt haikudikt

Haikudikt er en gammel japansk diktform. Et hakudikt skal helst bestå av 17 stavelser og 3-4 linjer. Et proft dikt av denne formen har fem stavelser i første linje, syv i andre og fem i den tredje. Det handler gjerne om noe hverdagslig og enkelt. Å fange en følelse.

Påske
en nasjon på ski
appelsin og deilig sol
like igrunn

En forsinket dose feminisme i anledning Kvinnedagen!

La femme fatale?

Feminisme handler hovedsaklig om likestilling av menn og kvinner. Innenfor likestilling er det igjen mange ulike aspekter. Likestilling i arbeidslivet er et av dem. Kanskje også det som debatteres mest om i Norge. Nøyanseforskjeller i lønningspotten og mindretall av kvinnelige ledere er blandt temaene som har vært i tabloidene nylig. Andre steder i verden forbinder man kanskje faminisme med andre ting. For eksempel direkte undertrykkelse av kvinner i form av nektelse av skolegang, tvangsekteskap, vold, med mer. Så hva syter egentlig vi over?

Feminisme. Det virker som mange menn tror dette er en slags kvinne-konspirasjon som skal ta over verdens makt. Ikke rart de er redde. Faktisk er jeg under den oppfatning at feminisme er i ferd med å bli et skjellsord?

(Uferdig)

Kva trur du??

Ja ... Uh-he
Så forførande
Eg tar deg med til godterisjappa
Eg lar deg slikke lollipoppen
Kjem igjen jente, ikkje slutt
Held det gåande til du treffer punktet
Eg skal ta deg til godissjappa
Smaka av kva eg fekk
Eg skal få deg til å bruke opp alle pengane dine
Held det gåande til du treffer punktet
Du kan få det på din måte, korleis du vil ha det?
Bør eg skuve på den?
Temperaturen stiger, ok du kan gå til neste nivå
Fullpakka dansegulv jam, varm som ei tekanne
Eg vil legga inn støtet nå baby, det er enkelt
Om du vil være ein nymfoman, vil eg vere ein nymfoman
På hotellet eller på baksida av motellet
På stranda eller i parken, kva du vil
Eg har den magiske pinnen, jeg er kjærleikens lege
Få vennene dine til å mobbe deg for kor mykje du digger meg
Om du vil vise meg korleis du jobber baby, så er det ikkje noko problem
Kjem på toppen og snurr rundt som ein liten sjåfør
Eg er ein erfaren kar når det kjem til denne dritten
Når du har blitt svett, lar eg deg leke med den magiske pinna
Eg prøvar å forklare deg, så godt eg kan
Eg smeltar i din munn, ikkje i dine skitne hender

Utryddingstruede ord

Da jeg leste artikkelsen ¨På vei mot stupet¨ av Martin Thoresen, i samarbeid med Finn-Erik Vinje, ble jeg overrasket over hvor mange ord i mitt eget morsmål jeg ikke hadde hørt før. Jeg var neppe alene om å stille meg uforstående til de fleste av de beskrevne ordene i denne teksten, før jeg leste forklaringen. Det er litt skremmende igrunn. Mange av disse ordene synes jeg er med på å berike språket vårt. De hjelper oss til å uttrykke budskapet vårt mer spesifikt og forenklet. I stedet for å bruke en lang ordrekke for å beskrive noe, kan man uttrykke seg med bare ett ord. Hør bare på hvordan dette ordet er beskrevet i artikkelen:

¨Harang: Denne kommer fra fransk, og betyr en høytidelig, gjerne litt oppsyltet passasje i en tale. Man vikler seg gjerne inn i en lang harang.¨

Beskrivelsen av dette enkle ordet var altså ¨En høytidelig, gjerne litt oppsyltet passasje i en tale.¨! Hele ni ord som gir akkurat samme mening som ett!

Samtidig som jeg synes det er leit at så mange ord og uttrykk nærmer seg utløpsdato, hadde det vært veldig rart om unge mennesker i dag skulle gått rundt å uttrykket seg med ord som nebbenose, obsternasig eller lirumlarum.

Kommentar til ¨Kvoteringsbløffen¨

Jeg må (som jente) innrømme at Spekulanten har kommet med noen gode poeng om diskriminering i dette innlegget. Men jeg mener han er litt selvmotsigende. Hvordan kan han påstå at kvinner er flinkere på skolen enn menn, og samtidig si at kvinner er dårligere egnet for høyt rangerte jobber?

Spekulanten poengterer et sted i teksten at gutter i større grad enn jenter blir diskriminert på skolen og offtentlig. Årsaken til at gutter oftere får skylden for ugagn på skolen, er vel simpelthen at de som regel er skyldige! Grunnlaget for påstanden om at gutter blir mer offentlig diskriminert finner jeg helt usaklig og lite håndfast.

- Ingrid Helene

Min første blogg!

Jeg hører stadig om flere som gir etter for dette blogg-miljøet. Selv hadde jeg slett ikke planer om å bli en av de mange bloggerne, men her sitter jeg jammen og skriver! Riktignok er ikke dette på eget initiativ, men likevel har jeg stor tro på at dette vil bli et annerledes og inspirerende element i norskfaget! Moro med litt variasjon.

29.01.09

Ingrid Helene