Vold på hjernen!

I barokken kom det dramatiske og voldsomme til uttrykk i kunsten i langt større grad enn det tidligere hadde gjort. Det var et slags opprør mot harmonien som fargela den foregående tidsepoken, renessansen. Overgangen, brå eller ei, førte i det minste til noe jeg vil kalle et svært tydelig skille som vi i dag bruker til å karakterisere de to ulike tidsepokene. Hopper vi fra renessansens smørøye med vakre harmonier til barokkens glanstid og dens medfølgende grusomheter, er det klinkende klart at det har foregått en dramatisk endring. Den makabre endringen gir meg nesten en illusjon om at sansen for det voldsomme og dramatiske oppstod da man tredde inn i barokken. Denne illusjonen skyver jeg imidlertid raskt fra meg. Dersom sansen/fascinasjonen for det groteske var et barokk –fenomen, og ikke før hadde eksistert, går jeg ut i fra at fenomenet ville avtatt lenge før vi nådde år 2009. Det har ikke skjedd. Dagens data- og lekebutikker bugner over av produkter som mer eller mindre dyrker det blodige og voldelige. Det fører tankene mine til en hypotese.

De første menneskene levde for omtrent 50.000 år siden. I forkant av det, var det allerede slik at dyr drepte dyr for å overleve. Det er slik næringskjeden er. Å drepe er med andre ord en naturlig del av livet på jorden. Vi mennesker har en hjerne som er i stand til å overveie, ta hensyn til følelser og forstå hva som er rett og galt. Fordi død er noe som skaper sorg og lidelse hos oss, har vi plassert det blodige og voldelige under et ¨fy-fy-filter¨, dog det ligger i vår natur. Hele menneskets historie tatt i betraktning, er det ikke lenge siden vi løp rundt som drapsmaskiner i form av krigere. Jo bedre til å drepe, jo høyere status. Absurd idé i den tiden vi lever i nå, men kanskje er de voldelige pc-spillene i butikken genetiske spor av vår forhistorie?

I barokken vokste overtro fra noe som var for spekulanter, til å bli en del av lovgrunnlaget i samfunnet. Det ble f. eks. hevdet at noen utvalgte kvinner var hekser, besatt av djevelen. Var man en av disse uheldige kvinnene, ble man brent til døde.
Apropos å være besatt av djevelen – kanskje er menneskets fascinasjon av det grusomme en liten del av oss som er besatt av djevelen? Kanskje var det nettopp de som beskyldte kvinner i hytt og pine for å være hekser, som selv virkelig var besatt av djevelen?

Uttrykket ¨motsetninger tiltrekker hverandre¨ er noe alle har hørt før. Man kan imidlertid spekulere i om det overhode er sannhet i uttrykket. Hvem vet? Det er i det minste en mulighet. Hvilket leder meg til enda en mulighet; kanskje det er slik at noen mennesker opplever vold, blod og grusomheter som fengslende og fascinerende nettopp fordi det står i sterk kontrast til vår måte å leve på i dag? Et fortapt forsøk på å gjenopplive/gjenoppleve våre forfedres instinkter? Eller er alle mennesker rett og slett litt onde et sted dypt og fortrengt i hjernen?


Bildet er malt av Caravaggio og illustrerer St. Peters korsfestelse, malt på 1600-tallet. Et eksempel på voldelig og blodig kunst fra barokken.

Kilder:
http://www.abcnyheter.no/node/32491
http://gina-kulogkom.blogspot.com/2008/11/oppgave-om-stilperioder.html