Lars Lillo Stenbergs "Hjernen er alene"

I diktet og sangteksten Hjernen er alene av Lars Lillo Stenberg fremstår jeg-et som redd og ensom. Personen forholder seg fiendtlig til verden rundt seg. Det gis uttrykk for at personen ønsker å forbli alene, aller helst komme vekk fra der vedkommende befinner seg.

Sigbjørn Obstfelders "Jeg ser"

I diktet Jeg ser av Sigbjørn Obstfelder har jeg-personen et skeptisk og fremmed syn på verden rundt seg. Jeg-personen beskriver først hva den ser og hvordan været (muligens en metafor på egen sinnstilstand) forværrer seg, og konkluderer med at "Jeg er visst kommet på feil klode!".

Realismen og En folkefiende

Realismen er en litterærhistorisk epoke som startet ca 1850 og varte til 1900. Forløperen til realismen var romantikken. På sett og vis var realismen en reaksjon på eller kritikk av romantikken, og det ble beskrevet som som et tåkeprat og svermeri.

Litteraturen skulle kritisere og avsløre sannheten for å vekke til debatt. Typiske temaer var; forretningsmoral, religion og kirke, politikk, samliv og ekteskap, kvinnens stilling, klasseskille, oppdragelse og skole, pliktmoral og hykleri og livsglede og sannhet.

"Det at litteratur i våre dager lever, viser seg ved at den setter problemer under debatt"
- Georg Brandes 1871

Blandt de fremte norske skribentene fra denne epoken var Ibsen, Bjørnson og Lie. Ibsens drama En fokefiende har mange trekk som passer med realismen. Handlingen i dramaet er inne på mange av temaene som kjennetegner realismen; forretningsmoral, klasseskiller, hykleri, sannhet, livsglede, det politiske liv og samliv og ekteskap.

Mitt navn er Knud Knudsen

Mitt navn er Knud Knudsen og jeg er språkforsker;- jeg vil endre det danske skriftspråket litt etter litt, slik at det blir fornorsket. Jeg er en språkreformist. Tanken min er at vårt språk skal bli realisert i praksis.- Dansken kan ikke avskaffes ved et slag, det må komme gradvis.- ”Grådighetens, ikke brå hastens”- jeg er en skandinavist og jeg vil at det norsk-danske skriftmålet skulle nærme seg svensk- fundamentet mitt er det landsgyldige talemål og det er ikke så helnorsk som Aasen sitt.- Ingen nordmann kan greie å vende seg rett om i sitt eget morsmål.- Jeg mener at det ortofone prinsippet er viktig i det nye norske språket, det skal avspeile talespråket. Jeg hevder at elevene ville lære å skrive fire ganger så raskt med det ortofone prinsippet i språket.

Mitt navn er Peter Andreas Munch

Vi trenger et nytt norsk skriftspråk! Vi er ikke frie fra Danmark før vi har et språk vi kan kalle vårt eget. Sist gang vi hadde et eget verdig språk var i den norrøne tiden. Jeg mener derfor at vi må ha norrønt som fundament for et nytt norsk skriftspråk.
¨Og hvor langt bedre er det ikke, at skrive rent enn fordervet dansk, som dog aldri blir norsk?¨
Fornorsking av dansken, slik som bl.a. Wergeland så sterkt ønsker, vil kun føre til et blandingsspråk som er formløst og tilfeldig oppbygd!
Det nye norske språket burde formes etter hvordan vårt tidligere språk var formet, nemlig norrønt. Det germanske språket dom krøp mot nord med folkevandringen, ble grunnlaget for vårt tidligere språk og derfor burde vi danne vårt nye språk på grunnlag av dette.

Globaliseringens påvirkning på det norske språket: whaat?

Språk-globalisering er farlig!

Det er flott at nordmenns engelskkunnskaper tillater dem å kommunisere med mennesker over hele verden. Men til hvilken pris? Jeg oppdager til stadighet nye engelske gloser som blir skutt inn i det norske hverdagsspråket. Det fortviler meg. Spesiellt ¨rammet¨ er den yngre generasjonen. Jeg frykter at vi i fremtiden vi oppleve en makaber innskrumping av ordforrådet til ungdomsgenerasjonen. Jeg tror ikke ungdomsgenerasjonen er i stand til å verdsette språket vårt på samme måte de eldre. Ved å spytte inn rare engelske gloser i det norske språket, spytter man samtidig på språket. Hvor har det blitt av den norske stoltheten og selvstendigheten? Dersom språkbrukere ikke kan uttrykke seg presist på sitt egent sprøk, gjør man seg selv til stort hån for hele landet.

Gøy med språk-globalisering!

At engelsk viser seg mer fremtredende i det norske hverdagsspråket enn tidligere, synes jeg er helt flott. Hva gjør vel noen engelske gloser annet enn å berike ens språk-reportuar? Vi kan da norsk fra før, det er ikke slik at norsk bør ¨føle¨ seg utryddingstruet av engelsken som er på innmarsj. Men det kan være viktig å merke seg at noen settinger krever en mer formell spåkbruk, og da vil det være svært uheldig å skte inn engelske gloser i fravær av norsk erstattningsord i minne. Slik avdekker man manglende kunnskaper og ferdigheter i eget språk.

Days with my father by Phillip Toledano

Days with my father av Phillip Toledano er en vakker og bevegende beskrivelse av en sønns kjærlighet til sin far og deres siste tid sammen - kombinert med fantastiske bilder. Jeg ble så grepet av denne kjærlighetserklæringen at jeg simpelthen var nødt til å publisere den her. Den er riktignok på engelsk(dette er jo en norskblogg) og det er sikkert svært få som leser denne bloggen, men dog! Det hadde vært en skam å la være å dele denne oppdagelsen. Må leses!!! Det kan du gjøre her: www.dayswithmyfather.com

Romantikken (1800-tallet)...

Romantikken blir sett på som en reaksjon eller et opprør mot opplysningstidens følelsesforakt og strenge fornuft, der de intellektuelle konsentrerte seg om samfunnsvitenskaplige, filosofiske og sosiale forhold og alt dreide seg om et felleskap. Man kan også si at romantikken var en måte å møte den nye teknologiske tidsalder på.

Før romantikken prøvde kunstnerene å etterligne virkeligheten, å ¨speile¨ virkeligheten. Den romantiske dikningen er derimot et produkt av kunsterens egen skapelseskraft og forholder seg ikke til ¨mimesis¨ - som tidligere kunstnere hadde latt seg begrense/styre av. Det er poetens indre som er den romantiske diktningens lyskilde. Kuntneren sees på som en forvalter av skjønnhet og guddommelige ideer. En som fremstiller en renere form for sannhet eller en ¨sannere sannhet¨ i form av et ikke-logisk ressonement. Det guddommelige er altså en renere sannhet enn den sannheten som fremkommer av et logisk ressonement. Kunsteren ble først sett på som kunstner gjennom meritten av sitt eget geni. Kunstneren var med andre ord et geni som kunne videreformidle det vakre han kunne se for sitt indre øye, men som ikke nødvendigvis gjenspeilet virkeligheten, og derfor kunne være gjemt for almennheten. Romantikerens yndlingssjanger var lyrikken, som ofte blir brukt for å uttrykke sterke følelser. Romantikerne dyrket naturen. De trodde at naturen var gjennomsyret av en ånd(verdenssjelen), noe guddommelig.

Samuel Coleridge, William Wordsworth, (engelske), Johan Wolfgang von Goethe og Friedrich Hölderlin (tyske) var blandt de fremste romantiske dikterene. England og Tyskland var de landene hvor romantikken hadde lengst levetid og gjorde sterkest inntrykk. I Norge hadde vi Henrik Wergeland, et lidenskapelig og sensasjonssøkende lyrisk geni.


Kilder:
http://www.german.leeds.ac.uk/RWI/2002_03project1/text/webintroduction.htm
http://noddi.com/ROMANTIKKEN.htm
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gullato/romantikken.htm